Med vidundermaskinen, som egentlig er en Husqverna Emerald 955E, nesten lik til denne på bildet. Det er nok den forgje utgaven jeg har, tenker jeg. Og den har stått nesten ubrukt i to år nå- fordi vi ikke helt fant tonen til å begynne med. De første 3 månedene stod den rikitgnok i golfen, før jeg turde å ta den inn, slik at Mannen oppdaget den.
Jeg avklimatiserte den en stund under et bord, men siden mannen ikke sa noe så ble jeg litt tøffere i trynet etterhvert og tok den opp på kjøkkenbordet. Jeg tenkte at da kunne jeg jo uten å tøyse noenting si at den hadde jeg hatt lenge- om han skulle komme til å spørre!
Det er jo slik med venner at en må passe på dem og ta godt vare på dem skal man klare å beholde dem. Jeg fant ut at dersom jeg skulle beholde min Viking, så måtte jeg lære den å kjenne. Derfor har jeg nå to kvelder vært hos Martha, som jeg kjøpte den hos. Hun har vært kjempe snill og tolmodig og lært meg masse.
Så i år håper jeg virkelig at jeg skal få til noen fine julestrømper med broderier på. Har allerede fått bestilling på 8 stykker, så jeg må visst bare henge i. Jeg legger ut noen bilder etterhvert som verket skrider frem. I mellomtiden må dere alle ha det riktig godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar