
Jeg avklimatiserte den en stund under et bord, men siden mannen ikke sa noe så ble jeg litt tøffere i trynet etterhvert og tok den opp på kjøkkenbordet. Jeg tenkte at da kunne jeg jo uten å tøyse noenting si at den hadde jeg hatt lenge- om han skulle komme til å spørre!
Det er jo slik med venner at en må passe på dem og ta godt vare på dem skal man klare å beholde dem. Jeg fant ut at dersom jeg skulle beholde min Viking, så måtte jeg lære den å kjenne. Derfor har jeg nå to kvelder vært hos Martha, som jeg kjøpte den hos. Hun har vært kjempe snill og tolmodig og lært meg masse.

Så i år håper jeg virkelig at jeg skal få til noen fine julestrømper med broderier på. Har allerede fått bestilling på 8 stykker, så jeg må visst bare henge i. Jeg legger ut noen bilder etterhvert som verket skrider frem. I mellomtiden må dere alle ha det riktig godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar