Først av alt må jeg si Tusen takk for at du gidder å lese bloggen. Det er år og dag siden forrige innlegg, og likevel er der mennesker inne og leser det jeg skriver. Jeg innrømmer at jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke er så flink til å oppdatere- selv om dette tok kaka. Men blogging skal jo også være noe en skal ha lyst til å gjøre. Det siste året har ikke vært det gjeveste for oss på noen områder. På andre områder har det vært overveldende. Men sånn er det jo, livet gir og livet tar.
Nå er jeg i hvert fall her :) Forrige helg var vi i årets fineste bryllup. Det hele var bare vakkert fra begynnelse til slutt. Jeg som blir rørt for den minste ting og omtrent alltid må gå rundt med et lommetørkle i lomma hadde sagt ja til å lese de vakreste ord i Bibelen under vielsen. La meg si det slik; jeg kom meg igjennom sånn noenlunde helt til siste vers; " så blir de stående disse tre- Tro, håp og kjærlighet, men størst blant dem er kjærlighet"
Hjertet gikk igjen som en rød tråd gjennom det hele og de runde bordene i selskapet var nydelig dekket.
Bilen som brudefølget kjørte er min Onkels gamle Zitrôen. Den har han og min svoger pusset og gnikket på i et års tid. Eller de har vel når sant skal sies hatt hele bilen fra hverandre og bygget den sammen igjen. Flott var den blitt og klar til bryllupsdag ble den. Med blomsterpynt og sløyfe foran og blikkbokser bak!
Det er veldig greit i vår familie fordi vi hjelper alltid hverandre med kaker og annet som skal lages. Jeg hadde laget Brownies som jeg pyntet med hvite turtle- doves, laget av sugarpaste.
To av browniesene hadde jeg kuttet ut som to hjerter på toppen satte jeg to duer og hver sin lille gullring. Alle de andre duene var vendt mot hjertene.
Jeg laget også marshmellows, som jeg trodde at sikkert måtte ligge i tett boks. DET måtte de ikke, men jeg fikk heldigvis reddet dem i siste liten.
Nå er hverdagen begynt igjen. Jeg hadde første dag på jobb i går etter endt ferie- giiiiid den hadde vart mye lenger :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar